Samtidslitterære alderdommer

Abstract

Denne boken handler om hvordan aldring og alderdom blir fremstilt i norsk samtidslitteratur. Hva særpreger de eldre og gamle som fremstilles i denne litteraturen? Hva er det de føler, tenker og opplever? Litteraturforsker Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy utforsker hvordan skjønnlitterære verk kan være viktige bidrag til både den private og offentlige diskusjonen av hva en verdig alderdom kan være og til hvordan litteratur om eldre mennesker kan bidra til å utfordre vårt syn på alderdommen. Gjennom bokens ni kapitler gir Bjørkøy nærlesninger av arbeidene til norske samtidsforfattere som Liv Køltzow, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Boken viser hvordan den norske samtidslitteraturen utforsker en rekke overganger og endringer som finner sted i alderdommen: fra pensjonisttilværelsen og det nye livet som beboer på sykehjem, til økende krav om «aktiv alderdom» og erfaringer med demens, svekket helse, sorg og ensomhet. Til tross for fellestrekkene mellom slike overganger påpeker Bjørkøy hvordan de litterære personene som gjennomlever dem, er forskjellige; alderdommen er ikke fremstilt som en ensartet fase i livet. På denne måten kan litteraturen bidra til å menneskeliggjøre fremfor å redusere det gamle mennesket.