Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag

Abstract

The title of this anthology – Outsiders, Stimatization and Xenophobia in Agder: From 1860 to the Present – conveys a critical perspective on society’s treatment of those who deviate from accepted norms and expectations in Agder. It also takes a historical perspective on the search for solutions that balance consideration for individual autonomy and dignity with the need to maintain order, conformity and norms for participation in society.

In the introduction, Kjetil Homane Grødum puts the book’s subject matter into a larger context. Anne Mette Seines provides insight into the early period of care and treatment of psychological disorders in Agder. Thomas Olsen analyzes the debate concerning institutionalization of caring for the needy in Halse and Mandal around the turn of the last century. Thomas V.H. Hagen describes the historical context for establishment of a southern chapter of Norway’s Association for the Disabled, while Dag Hundstad’s contribution brings queer voices into regional history. Kristoffer Vadum examines the local media coverage of the popular movement against immigration in the Arendal area between 1987 and 1991. Monika K. Håland investigates how opposition to this same movement led to establishment of the country’s first anti-racist zone in Arendal in 1988. To conclude, Solveig Hessaa-Szwinto examines racism against people of East Asian origin in light of intersectionality, while May-Linda Magnussen, Mona Alasow, Hanne Haaland and Hege Wallevik explore the categorization of women with refugee backgrounds in Agder.

This anthology will be of interest to researchers and students in various fields, and all those seeking to understand how alienation, stigmatization and xenophobia have shaped and continue to influence our society.

Tittelen på denne antologien – Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: Fra 1860 til i dag – bærer bud om et kritisk perspektiv på hvordan samfunnet på Agder har behandlet folk som avviker fra vedtatte normer og forventninger. Samtidig anlegges et historisk perspektiv på hvordan samfunnet har søkt etter løsninger som balanserer hensynet til enkeltindividets autonomi og verdighet med behovet for å opprettholde orden, konformitet og normer for individuell deltakelse i samfunnet.

I det innledende kapitlet setter Kjetil Homane Grødum bokas emne inn i en større sammenheng. Anne Mette Seines gir innblikk i den tidlige perioden i omsorg og behandlinger av psykiske lidelser på Agder. Thomas Olsen tar for seg debatten rundt institusjonaliseringen av fattigomsorgen i Halse og Mandal rundt århundreskiftet 1900. Thomas V.H. Hagen setter etableringen av en sørlandsk krets av Norges Vanførelag inn i en større historisk sammenheng, mens Dag Hundstad bidrar til å skrive skeive stemmer inn i den regionale historien. Deretter gransker Kristoffer Vadum de lokale medienes dekning av Folkebevegelsen mot innvandring i arendalsområdet mellom 1987 og 1991. Monika K. Håland undersøker hvordan motstanden mot den samme folkebevegelsen resulterte i etableringen av landets første antirasistiske sone i Arendal i 1988. Avslutningsvis undersøker Solveig Hessaa-Szwinto rasisme mot personer med østasiatisk opprinnelse i lys av begrepet interseksjonalitet, mens May-Linda Magnussen, Mona Alasow, Hanne Haaland og Hege Wallevik tar for seg kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn på Agder.

Denne antologien retter seg mot forskere og studenter innen ulike fagfelt, men kan også være av interesse for alle som ønsker å forstå hvordan utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt har formet og fortsetter å påvirke vårt samfunn.